Sjøen utenfor Ørland har fått verneområde — dette er reglene i Kråkvåg og Bjugnfjorden
Ørland: Tidligere i år ble 117,6 km² av sjøen utenfor Ørland vernet som marint verneområde. Området strekker seg fra Kråkvågsvaet og Grandefjæra over Bjugnfjorden, og berører de fleste som tar båten ut fra Brekstad, Uthaug eller Botngård. Vernet legger seg ovenpå det internasjonalt kjente fugleparadiset Ørland våtmarkssystem — som har stått på FN sin Ramsar-liste siden 1985. For deg som ferdes på sjøen i sommer er det stort sett som før, men det er noen konkrete ting du må vite.
AI-generert
Praktisk
Hvor: Sjøareal utenfor Ørland kommune (Kråkvågsvaet, Grandefjæra, Bjugnfjorden)
Størrelse: 117,6 km² sjøareal, pluss landareal i tidevannsonen
Gjelder fra: 13. februar 2026
Hjemmel: Forskrift fastsatt ved kongelig resolusjon, naturmangfoldloven § 34 (Lovdata)
Båt, fiske og friluftsliv — dette er fortsatt lov
For de aller fleste som bruker sjøen utenfor Ørland endrer vernet lite i hverdagen. Det du kan fortsette med:
Å være på sjøen og i fjæra. Alminnelig ferdsel, friluftsliv og undervisning er tillatt. Bading, padling, fjæreturer og fugletitting er det fortsatt fritt fram for.
Båtferdsel og oppankring. Du kan kjøre båt, ankre opp og legge til ved naturlige plasser.
Fortøyning av småbåt. Småbåt-fastfortøyninger er tillatt.
Tradisjonell fiske. Du kan fortsatt fiske etter havressurser slik du alltid har gjort — med ett konkret unntak (se under).
Skjell og muslinger til eget bruk. Du kan plukke til middagen, men ikke kommersielt og ikke med skraping.
Jakt og fangst. Følger samme regler som ellers.
Dette er ikke lov lenger
Hovedformålet med verneområdet er å beskytte sjøbunnen og det som lever der. Disse aktivitetene er nå forbudt innenfor området:
Skjellskraping. Du kan ikke skrape skjell langs bunnen — men du kan fortsatt plukke med hånda i fjæra.
Mudring og masseuttak. Du kan ikke grave i sjøbunnen eller fjerne masse.
Utfyllinger og byggevirksomhet. Ingen nye anlegg eller utfyllinger.
Skade på marine planter. Tang, tare og sjøgress skal være i fred.
Planting og utsetting av organismer. Ingen «hjelp til naturen» som å sette ut arter som ikke hører hjemme.
Forsøpling. Selvsagt forbudt — men nå med vernehjemmel i bunnen.
Planlegger du brygge, naust eller graving i sjø innenfor området, må du sjekke med Ørland kommune om tiltaket krever dispensasjon før du setter i gang.
Hva er det som blir vernet?
Området består av store grunne partier med skjellsand og mudderbunner, sjøgressenger, tareskoger og noen dypere lommer. Det høres beskjedent ut, men er en av kystens mest produktive habitater:
Sjøgressenger og tareskoger binder bunnen og fungerer som barnehage for fiskeyngel.
Mudderbunner og skjellsand er rikt næringsfat for skjell, krepsdyr og bunnfisk.
Tidevannssona og grunnene er rast- og næringsområde for store mengder sjøfugl.
Miljødirektoratet beskriver området som «truet, sjelden og sårbar natur». Målet med vernet er at det skal stå urørt nok til at det også kan brukes som referanseområde for forskning og overvåking av kystmiljøet i Trøndelag.
Et fugleparadis først, et marint verneområde nå
Det nye marine verneområdet er ikke det første vernet i området. Allerede i 1983 ble fire mindre delområder — Grandefjæra naturreservat, Hovsfjæra, Innstrandfjæra og Kråkvågsvaet — fredet som Ørland våtmarkssystem, og i 1985 fikk hele systemet status som Ramsar-område (FN sin liste over internasjonalt viktige våtmarker).
På Grandefjæra alene er det registrert 235 forskjellige fuglearter, hvorav rundt 100 er vannfugler. Ved fjære blottlegges et areal tilsvarende 2 500 fotballbaner — en av Trøndelags største tidevannsflater. Området brukes som rasteplass under fugletrekket, myteplass for ender, vinterleve, ynglested og beiteområde.
Det nye marine vernet utvider beskyttelsen til selve sjøen og bunnen rundt — det fuglene faktisk lever av.
Unntak: forsvar, redning og eksisterende installasjoner
Reglene har noen viktige unntak:
Militær operativ virksomhet er unntatt. Det er relevant for nærheten til Ørland flystasjon.
Politi, brannvern og redningstjenester kan handle uten hinder.
Eksisterende installasjoner kan fortsette i drift som før — vernet skaper ikke nye krav for det som allerede står der.
Det betyr at vernet ikke endrer noe for båteiere med eksisterende brygger eller for Forsvarets aktivitet i området.
Bakgrunn
Vedtaket ble fastsatt ved kongelig resolusjon 13. februar 2026, etter en flerårig planprosess hvor blant annet Ørland Næringsforum og Bjugn Næringsforum ga innspill i planoppstart-fasen tilbake i 2017. Området forvaltes nå under naturmangfoldloven § 34, og forskriften trådte i kraft samme dag som vedtaket ble fastsatt.
Vil du se det selv? Besøkssenter Våtmark Ørland på Brekstad har utstilling og guidet ferdsel i tidevannsområdene gjennom sommeren.
Kilder
Kommentarer (0)
Logg inn for å legge til kommentar.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å si noe.