← Forsiden

Sommerjobb for ungdom: dette har du lov til som 13-, 15- og 17-åring

Klippe gress for naboen, jobbe i kassa, være ferieavløser på campingen — hva har ungdom faktisk lov til? Reglene endrer seg på 13, 15 og 18 år. Her er hovedlinjene for både ungdom, foreldre og arbeidsgivere.

Illustrasjonsbilde av ungdom som klipper gress
Illustrasjonsbilde av ungdom som klipper gressFOTO: CHATGPT

AI-generert

Ungdom under 18 år er beskyttet av egne regler i arbeidsmiljøloven. Reglene sier hvem som kan gjøre hvilke jobber, hvor mange timer, og hva arbeidsgiveren skal sørge for. Bryter arbeidsgiveren reglene, kan Arbeidstilsynet komme på tilsyn — og det er bedriften som har ansvaret, ikke ungdommen.

Tre aldersgrupper, tre regelsett

Under 13 år kan i utgangspunktet ikke ta lønnet arbeid. Unntak finnes for deltakelse i kultur- eller idrettsarrangementer (typisk medvirke i en filminnspilling eller forestilling), og krever tillatelse fra Arbeidstilsynet.

13–14 år kan ha lett arbeid — typisk avisrunde, reklameutdeling, lett gårdsarbeid, dyrepasser, eller lette oppgaver i kafé eller butikk uten tunge løft eller maskiner. Skriftlig samtykke fra foresatte er påkrevd.

15–17 år (etter avsluttet 10. trinn) kan ta de fleste vanlige sommerjobber — kasse, ferieavløser, oppvask, lager. Visse arbeider er fortsatt forbudt: alkoholservering, arbeid med farlige maskiner, nattarbeid, og arbeid hvor man eksponeres for kjemikalier eller stor støy.

Hvor mange timer kan man jobbe?

Arbeidstiden er begrenset etter alder:

  • 13–14 år, i skoleperioder: maks 2 timer per skoledag og 7 timer per fridag, totalt 12 timer per uke.

  • 13–14 år, i skoleferien: maks 7 timer per dag og 35 timer per uke.

  • 15–17 år: maks 8 timer per dag og 40 timer per uke.

For alle gjelder det at det skal være minst 12 timer hvile mellom to arbeidsdager, og minst 48 timer sammenhengende fri per uke (typisk hele helga). Nattarbeid mellom kl. 23 og 06 er ikke tillatt for personer under 18 år, med få unntak.

Det arbeidsgiveren skal sørge for

Også korttidsansatte ungdommer har krav på det samme som faste ansatte:

  • Skriftlig arbeidsavtale — selv om jobben bare varer noen uker. Avtalen skal beskrive arbeidstid, oppgaver og lønn.

  • Lønnsslipp — slik at det er enkelt å se hva man har tjent og hvor mye skatt som er trukket.

  • Opplæring — særlig om sikkerhet, brann, kassasystemer, eller annet som er relevant for jobben.

  • Skattekort — ungdom over 13 år trenger eget skattekort. Det bestilles via Skatteetaten.

Det er bedriften som har ansvar for at reglene følges — også for at den ansatte ikke jobber lengre eller utfører andre oppgaver enn det som er avtalt.

Hva med lønn?

Norge har ingen lovfestet minstelønn. Hvilken lønn ungdom faktisk får, avhenger av bransjen:

  • Noen bransjer har allmenngjorte tariffavtaler med minstelønn — bygg, renhold, hotell og restaurant, jordbruk og noen flere. I disse bransjene gjelder satsene også korttidsansatte. Ungdomssatser ligger typisk noe under voksensatsene.

  • I bransjer uten allmenngjøring (kontor, varehandel utenfor tariff) avtales lønn fritt — be om en konkret timesats før du sier ja.

Sjekk hvilken bransje jobben er i før du takker ja, og spør om bedriften har tariffavtale.

Hvor du får hjelp

Er du i tvil — ring Arbeidstilsynet. De har telefon-veiledning også for korte spørsmål fra ungdom, foreldre og arbeidsgivere.

Kilder

Logg inn for å rapportere denne saken

Kommentarer (0)

Logg inn for å legge til kommentar.

Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å si noe.