← Forsiden

Trafikkforhold Rørvik ferjekai og fv. 715.

Trafikkforholdene ved Rørvik har vært under enhver kritikk helt siden åpningen av ferjeforbindelsen i 1978, og forholdene har bare blitt verre og verre for hver «oppgradering».

Kø fra VanvikanFOTO: HARALD ANDRESEN

Første problemet som meldte seg var i krysset/nedkjøringen til terminalområdet. Straks det hopet seg opp med fulle oppstillingsfelt dannet det seg kø i begge retninger oppe på vegen både fra Vanvikan og Stadsbygd. Det ble da uenighet om hvem som hadde retten på sin side. Et skilt ble satt opp for biler som kom fra Fv. 717 Stadsbygd med teksten «Kjør til enden av køen», noe som gjorde kaoset komplett med alle bilene som skulle snu. Skiltet forsvant. Og problemet er det samme etter snart 50 år.

Prioriterte kjøretøy kommer ikke fram

Når krysset pakkes fullt slipper annen trafikk ikke gjennom. Biler som skal levere/hente reisende nede ved ferja må nærmest «krangle» seg gjennom krysset. Det gjelder til og med ansatte på ferjene som skal på jobb. Mange er livredde og tør rett og slett ikke kjøre til ferja på store trafikkdager. Og slik er det fortsatt. Slik har det vært i snart 50 år. Det er faktisk bare blitt verre. De gjorde til og med nedkjøringen i krysset trangere i siste såkalte oppgradering. Etter at felt nr. 6 ble tatt bort danner det seg naturligvis fortere kø på vegen.

Kø fra Vanvikan
Kø fra Vanvikan · Foto: Harald Andresen

Etter at felt 6 ble tatt bort dannet det seg fortere kø på Fv. 715. Her ser vi ikke enden på køen.

Når krysset er pakket fullt med biler slipper heller ikke ambulanser, rutebusser og andre prioriterte kjøretøyer gjennom. Mange har fått sjokk av å møte motgående biler i envegskjørt fil opp fra ferja. Det hjelper lite med egen nedkjøring for prioriterte kjøretøyer når de ikke slipper gjennom i krysset.

Gang- og sykkelløsninger som forsvant

I starten var det fortau for gående og syklister. Dette tok de bort for å lage nedkjøringsfelt for prioriterte kjøretøyer. Mens det på trafikkerte steder ellers ordnes gang- og sykkelveger, går fylket her motsatt veg. 

Her ser vi fortauet slik det en gang var.
Her ser vi fortauet slik det en gang var. · Foto: Harald Andresen

Siste reguleringsplan pr. 06-2026
Siste reguleringsplan pr. 06-2026 · Foto: Harald Andresen

Her påstås at gangtrafikken begrenser seg hovedsakelig til folk som går fra oppstillingsplassene og parkeringsplassene til «fergen» og motsatt veg. Her ser vi hvor lite de kjenner forholdene. Dette er vrøvl, om en skal tillate seg å si det på den måten. 

Her kan vi også lese at syklende kan benytte seg av «fortauet ved siden av oppstillingsplassen»… Fortauet? Her finnes da ikke noe fortau annet enn en smal stripe mellom oppstillingsfeltet og autovernet. Ja, det holder til en sykkel, men åpnes en bildør kan det få alvorlige følger.

Beboerne øst for ferjekaia er glemt

Det er liten gangtrafikk ellers i områder «-siden det er få boenheter i gangavstand», kan vi lese her. Vi kan nå se litt på forholdene for beboerne langs stranda øst for ferjekaia. Før ferjekaia kom hadde de veg vestover langs fjorden. Denne vegen ble avstengt og beboerne fikk ikke så mye som en gangveg til ferja. «Tilbudet» de fikk var en åpning i autovernet ved svingen på fylkesvegen opp for ferjekaia.

Sti ned til beboerne fra hovedvei
Sti ned til beboerne fra hovedvei · Foto: Harald Andresen

Her kan beboere og hyttefolk øst for ferjekaia gå når de skal til ferja, og så følge autovernet til krysset og de gamle billettbodene, og derfra (også uten fortau) ned til ferja.

Valget står mellom autovern og svaberg

De har et alternativ til – klatre svaberget til ferja. Det blir en mye kortere veg å gå og helt trygg for ikke å bli påkjørt. Her kan en derimot risikere å falle i sjøen.

Bildet er tatt fra ferjekaia. Vi skimter bebyggelsen i øst. Her går ofte folk til og fra ferja.
Bildet er tatt fra ferjekaia. Vi skimter bebyggelsen i øst. Her går ofte folk til og fra ferja. · Foto: Harald Andresen

Beboerne og hyttefolka øst for ferja har også en tredje mulighet -  bilveg opp til Fv. 715. Den kommer inn på fylkesvegen i slutten på 80-sonen mot ferja i et helt umerka vegkryss. Her stopper også skolebussen, uten busslomme eller noen form for skilting. Beboere med skolebarn skal ha forsøkt å ta opp dette, men er blitt avfeid med for få barn til å gjøre noe.

Autovern på begge sider gjør en fanget.

Merker i autovern og asfalt etter bil som prøvde å unngå en som km imot i feil kjørefil.
Merker i autovern og asfalt etter bil som prøvde å unngå en som km imot i feil kjørefil. Et skremmende eksempel. · Foto: Harald Andresen

Innestengt mellom autovern

Ved en påstått oppgradering av Fv. 715 mellom Rørvik og Vanvikan ble det satt opp autovern også på motsatt side mot fjellveggen. Det gir ingen mulighet til komme unna dersom en møtende bil kommer over i feil kjørefil, en er fullstendig fanget mellom to autovern. På bildet ser vi hvordan det gikk i et tilfelle. Merkene synes godt fortsatt.

Vegen har ikke så stor bredde, når to vogntog møtes er ikke mye til gode. Vogntogsjåfører er enige i dette. Spesielt skremmende er det vinters tid med glatt vegbane og tøff kjøring til og fra ferja. Er det mye snø danner det seg en bred snøkant ved autovernene på begge sider og gjør vegbanen enda smalere.

Her ser vi mange syklende sommers tid, hele skoleklasser på tur. De har små sjanser til å komme over autovernet dersom noe skulle skje. Motorkjøretøyer som får problemer vil også være innestengt. En langt bedre løsning ville vært å fylle grøfta med grov singel og litt opp mot fjellveggen, noe vi ser er gjort mange andre steder.

Dårlige fasiliteter for reisende

En annen sak er toalettforholdene på ferjeterminalen. Og manglende venterom. De første tiårene sto et bygg med venterom og toaletter, flere toaletter både for damer og herrer. Dette bygget ble revet. Nå finnes bare ett toalett, det er åpent for alle, både damer, herrer, handicap og sportsfiskere som rensker fisk. Dette skal dekke behovet på store trafikkdager med turbusser og privatbiler med mange passasjerer som har kjørt langt og havner i kø. For de som havner i kø oppe på vegen i retning Vanvikan blir det dessuten for langt å gå til ferjekaia, og vi ser ofte noen finne et egnet sted i et kratt i rimelig avstand fra vegen.

Det er ofte reisende uten bil med ferja, folk som blir kjørt til, og så blir hentet på andre siden. Ofte kan dette være barn.   Disse kan få lang ventetid da det ikke alltid passer med skyssen. Flere har fortalt skrekkhistorier om venting på skyss i bitende kulde vinters tid.

Utallige henvendelser uten resultat

Alt dette er påpekt utallige ganger i årevis av undertegnede, og sikkert også flere. Det er sendt brev, eposter, til fylket, kommune, trafikksikkerhetsutvalg og tipset aviser og media. Det er invitert til befaringer. Ingenting har hjulpet.

Logg inn for å rapportere denne saken

Kommentarer (0)

Logg inn for å legge til kommentar.

Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å si noe.